Dag 3 og Allehelgensdag i Polen

I dag var den første ordentlige hviledagen vår; ingenting på timeplanen før sent på kvelden. Til å begynne med tenkte nok vi fleste at en hviledag skulle bli godt, og spesielt etter gårsdagens opplevelser og lange kjøreturer. Det viste seg at flertallet kjapt fant ut at en hviledag egentlig kan assosieres med kjedsomhet. Dødtiden ble tilbragt i nok et tattoostudio, på hotellrommene, i parker, jødemuseum og kafeer. Vel og merke var det ikke alle som deltok på alt, men tida kronglet seg likevel avgårde på sett og vis.

Mye av grunnen til at dagen i dag har vært en rolig dag er fordi det er Allehelgensdag, en dag som i Polen og en god del andre land har stor betydning. Alt av butikker og attraksjoner har vært stengt, ettersom at dette er en dag hvor de døde helgene og martyrene skal hedres. En helligdag, med andre ord. Da blir det markert med tente lys og blomster på gravene, noe som er et utrolig vakkert syn i høstmørket.

Klokken 18.00 møttes vi klar til å spise middag, det første på dagens timeplan. Planen var egentlig å spise middag i lag alle sammen, men endringer i planene skjedde fortløpende, og plutselig var vi spredt rundt omkring gruppevis. Noen gikk for kebab, noen valgte å ikke spise, andre gikk for mexicansk, mens Liv gikk alene og spiste middelaldersk polskmat av noe slag. Vi kunne virkelig ikke forstå hvorfor det ikke ringte noen bjeller hos Liv når fyren fra restauranten kom ut i tights og på nød og neppe skulle ha oss inn for å sitte rundt det runde bord. Trenger vi å si mer?

19.30 skulle vi møtes igjen for å dra samlet til Krakows største, eldste og mest kjente kirkegård, Cmentarz Rakowicki. Og igjen ble vi splittet. To var blitt dårlig, noen ville gå, mens resten ville kjøre med hest og vogn for å komme dit. Vi som dro med hest og vogn; Malene, Elle, Astrid-Marie, Britt-Mari, Liv og Charlotte, ankom først, tross i at vi var grunnen til en ganske stor trafikkork og sinte sjåfører som viste oss fingeren i det vi tok bilder av resultatet av norske bygdeturister på besøk i storbyen.

 Vi ventet noen minutter, før vi fant ut at vi skulle gå inn på kirkegården og vente i stedet for.  Det var egentlig like greit, ettersom at gjengen som valgte å gå til fots; Silje, Åsta, Martine, Daniel og Helge, gikk seg bort og måtte ta en helomvending og snu, eller med Helges egne ord "Vi måtte kapitulere."

For oss som kom oss dit, møtte vi et fantastisk syn. Hele kirkegården var lyst opp av telys så langt øye kunne rekke. Et uforglemmelig minne utenom det vanlige.  Til og med vi tok del av Allehelgensdagen, og tente lys.

Det er sikkert også verdt å nevne at vi alle kom til rette, heldigvis.

Malene&Charlotte